Fredag 27. mars
Abraham fikk en dag høre fra Herren at han skulle få en sønn. Da Sara fikk vite at hun skulle få barn, lo hun. Det var så uvirkelig. Det å få barn nå, stred mot naturen.
Vi sier, tiden leger alle sår, men den lange ventetiden gav dem åpne sår. Håpet var borte. Mange har vært og er i samme livssituasjon og kjenner på den smerten det kan gi.
Er noe umulig for Gud? Dagens ord viser at det umulige var mulig. Gud var nær dem. Slik er det også i dag. Herren er nær oss.
Ventetid. Sara måtte vente før hun fikk sønnen Isak. Ventetiden var lang. I ei krevende tid der vi er satt på vent, der mange er redde for å bli syke, mange er permittert, kan dagens ord gi håp og trøst.
Å be Herren om det umulige er mulig. Det har Jesus vist oss gang på gang, det umulige. Han hjalp syke, han så de små. Han reiste mennesker opp igjen. Han var tilstede. Ingen er glemt av Gud.
Ikke en eneste spurv engang.
En trøstens og håpets salme i ei krevende tid:
Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det, han som er over alt.
Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene du med en smerte går.
Tro det når noe brister uten å vokse frem.
Tro det når noen mister det som var alt for dem!
Tro det når håp går under uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden!
Det er et ord til deg.
Av Jan Torrey Jensen, sokneprest i Hundvåg kirke